I forbindelse med at Vestre Viken Helseforetak ved Sykehuset i Asker og Bærum ble ilagt fem millioner kroner i betinget foretaksstraff etter å ha fusket med ventelistene for 2000 mennesker, skriver Paal Espen Hambre, partner i PR byrået Arctic PR, i en mediekommentar at offentlig helsevesenet, i motsetning til kolleger i privat sektor, ikke trenger et godt omdømme.
Hambre har kanskje rett i at omdømme til offentlige aktører ikke spiller en like stor rolle som i det private på kort sikt. Som han selv skriver, har ikke pasienten andre valg i Norge enn å betro seg til det offentlige helsevesenet ved en alvorlig diagnose som for eksempel kreft.
Omdømmebygging er en langsiktig prosess. Likevel tenker Hambre kortsiktig med sine uttalelser og tar ikke høyde for hvilke andre interessegrupper for det offentlige helsevesen som blir påvirket av omdømmet.
La oss starte med de ansatte; Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) gjennomførte i 2008 en tilfredshetsanalyse av 55 587 ansatte i 99 kommuner.
En regresjonsanalyse av hvilke faktorer som påvirker trivsel hos medarbeiderne konkluderer med at nettopp det eksterne forholdet – omdømmet – har sterkest effekt på tilfredshet blant medarbeidere i offentlig sektor.
Konsekvensen av lite tilfredse medarbeidere er blant annet høyere turnover. Hvis de offentlige aktørene har fulgt rådet til Hambre og nedprioriterer omdømmebygging, er det ikke utenkelig at flere ansatte i offentlig sektor ønsker seg til en privat aktør som er preget av høy tilfredshet både blant ansatte, pasienter og innbyggere generelt.
Hva er så konsekvensene av at de beste hodene nå befinner seg i privat sektor? Ingenting? Virkelig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar